Poul Thorsen:
|
| Digte fra unge - - - Poemoj de junuloj | |
|---|---|
|
Ritmo kaj rimado obeas al strikta skemo kiel montrata.
hver en sangfugl vender hjem. Blade grønnes på eg og på bøg til musikken af lærke og gøg.
gør hver dreng og pige sund. Kornet modnes, og blomster står overalt i skønneste flor.
og vi går mod vintren hen. Løvet visner og skoven står sort som en drøm går sommeren bort.
eng og mose og mark og skov, Han fangede en hare med ører lange, han fangede kun én - skønt der var mange.
når spilleren i sin vending får bolden sparket ind i målet, og så blir der ordentlig skrålet!
eller noget andet i den dur, så gå dig en rask tur ud i den skønne natur.
Husk så at lukke øjnene op
- til sidst den dog dør for slagterens kniv.
med kulde og frost; når sneen falder så stille. Da gemmer alle små fugle sig og venter på foråret det milde.
mod snarer og overlistelser - og ved et naturligt kønsliv kan man undgå sportslivets fristelser.
og natten kom, var målet nået, men maven tom.
en liflig vind går fra fjorden ind, en hare sidder på engen, og en flue stryger forsigtigt min kind.
Da kom en jæger listende,
Med den forsvandt idyllen brat,
så får vi brug for de gamle sko. Ned til stranden går det tjep; i vi springer nok så let.
med uld, der hang som lange hår. De bo'de på en bondegård, der skal de klippes nu i år.
køber vi jo meget slik. Frøer, bolcher, chokolade findes på fru Hansens fade.
Vær hilset fra danske poder!
med forårsduft ude og inde - så længes vi alle både pige og dreng, for solglade timer går aldrig af minde. Så står anemonen så kækt under træ, og søger mod vinden et skærmende læ.
Uh, hvor er her ensomt. Jeg kan ikke hvile mig, dette er ikke sjov.
Jeg skal sidde i varmen,
og himlen var så blå, så gik jeg ud på landet, gik ud på må og få.
Jeg kom så til en korsvej,
Jeg gik på en markvej,
Så blev det tordenvejr,
En tyr var sanseløs af skræk,
Da kom et kobbel ulve
Det var et rædsomt tordenvejr,
Da jeg fortalte om eventyret
kan ikke skrive og ikke læse. Men drikke brændevin og spille kort og kysse pigerne, det kan han godt.
Den lille mand med den røde næse (Ja! Der er 2 udgaver!)
og sikken ballade han kunne lave. Når kanonerne knaldede, bam bam viste det sig altid, at det var ham, og altid når han var på færde var der noget galt i gærde. Engang var kongen ude at sejle han skulle til England for at bejle. Så kom den frække slambert skam og kanonerne knaldede, bam bam bam. Til sidst blev kongens skib skudt ned, og folkene, ja de gik med. Alle druknede, så godt som mand og mus og katte, rotter, skrammel og lus. Selv kongen som der var så fed gik lige luks til bunden ned. Så sejled Piraten stolt af sted, men byttet, glemte han at få med. Men pludselig, der kanonskud lød og det blev den Store Pirats død. For Piraten sprang på hovedet i baljen, men blev fanget og hængt i galgen.
|
neĝoviro ambaŭvange ridas, ĉar finiĝas tedo. Ek! Glitŝuoj, skioj, sledo.
kantobirdoj hejmenvenas. Tremas foliar' pro soloj de alaŭdoj kaj kukoloj.
nova gajo, nova sano. Greno flavas kun rubando de floretoj ĉe la rando.
kaj al vintro sin dediĉas. Foliaro velki devas - pri somer' pasinta revas.
leporon ĉasi en la arbaro. Li kaptis ĝin je oreloj stultaj, li kaptis unu, sed restis multaj.
kiam ludanto kun granda subito batas piede la pilkon al golo dum jubilado de l'tuta popolo!
ĉar io vin malbonfavoras, promenu, ĉar nova plezuro troveblas en bela naturo.
Sed ne nur irigu la krurojn,
tamen ĝin finas tranĉilo kaj forko.
kun frosto malvarma, kiam neĝo aperas. La birdaro tre ĉarma sin kaŝas kaj pri la printempo esperas.
se vin minacas lascivo (1) kaj sekspraktiko vin savas de la tentoj en sporta vivo.
kaj nokto venis, finiĝis la vago, stomako malplenis.
kaj milda vento de l'fjordo iras. Leporo sidas solece en foso, kaj muŝo ĉe mia vango giras.
Ĉasisto venis senbrue kaj rampe,
Forpasis ĝi kaj kun ĝi idilio.
Tiam utilas malnovaj ŝuoj. Al la marbordo ni kuras jubile kaj en la ondojn ni plonĝas gracile.
kun lano kiel longaj haroj. Vivadas ili kun feliĉo, ĝis venas tago de tondiĝo.
dolĉajn aĵojn. Nin turmentas ŝiaj frandaj ĉokoladoj kaj bombonoj sur la pladoj.
Korsalutas dana infano sincere!
printempaj odoroj nin benas. Dubantaj geknabaj demandas pri pruvo, ke suna tempo revenas? Sed jen apud jam anemoneto kapjesas al vi kaj la juna poeto.
ĉio sinistras. Ne eblas dormo, ĉio nur tristas.
Nutron la forno,
dum bluis la ĉiel', kaj al kamparo iris sen difinita cel'.
Mi venis al krucvojo,
Mi iris laŭ vojeto
Ekmuĝis la bovinoj
La bovo pro teruro
Subite lupa aro
Pro fajro de la fulmo
Sed kiam pri l'fabelo
analfabetas pri ĉiu frazo. Sed povas kisi kaj kartojn ludi kaj trinki brandon - tute sen studi.
La malgrandulo dum tuta jaro (Jes! Estas 2 diversaj eldonoj!)
kaj ĉiam surprizis per novaj fi-faroj. Kiam tondris kanonoj, bam-bi-bam, estis plene laŭ lia program', ĉiam. Se estis pri ia malbono signalo, li tuj enmiksiĝis por nova skandalo. Iam la reĝo sur granda fregato velis al Granda Britio por svato. Lin la pirato gratulis jam tiam per kanonado kutima, bam-bi-bam. Sinkis la ŝipo de l'reĝo mizere kun maristaro kaj musoj, cetere katoj, kaj ratoj, blatoj kaj cimoj - venis la fino de ĉiuj animoj, eĉ de la reĝo, granda kaj grasa; nun li ripozas en loko tre basa. Jam la piratoj pro l'venko ekstaze volis kolekti rabaĵojn amase. Tiam denove ekbojis kanonoj, plonĝis en maron la bravaj friponoj. Finis la granda pirat' sen prokrasto vivon svingante en plej alta masto.
|
| Noter | |
|---|---|
|
Disse digte er forfattet af 11-18 årige unge omkring 1955. Oversat af Poul Thorsen.
|
Tiujn poemojn verkis junuloj 11-18 jaraj en la periodo ĉ. 1955. Poul Thorsen tradukis. (1) lascivo = avido je amorĝuo. |